Norsk toalett til topps

Verdens beste offentlige toalett i Norge. Stegastein utsikt plass i Aurlands-fjellet fikk første plass blant 1000 andre offentlige toaletter. Konkurransen er av DesignCurial og kriteriene var innovasjon, design og byggingens plassering i omgivelsene. Det er arkitektene Todd Saunders og Tommie Willhelmsen. Stegastein står på UNESCOS verdensarvliste.

http://www.arkitektnytt.no/norsk-toalett-til-topps

Velkommen til luksus!

(Link til original artikkel og bilde:http://www.dezeen.com/2015/11/17/herzog-de-meuron-ian-schrager-160-leroy-curvaceous-sexy-apartments-new-york/)

Herzog & de Meuron har designet en kurvende leilighetsbolig av hvit betong for New Yorks vestlige landsby, i samarbeid med Ian Schrager. Dette bygget skal huse hele 49 luksusleiligheter som ser over Hudson elven. Bygget, er forklart med stikkordene «"curvaceous, sensual, free-flowing, seductive and sexy"» (Kurvende, sensuell, fritt flytende, forførende og sexy).

Dette vil bli det seneste i en serie med samarbeid mellom Ian Schrager og Swiss Architecture Firm.

Bygget er beskrevet som en samling med vinduer rammet inn i den hvite betongen. Noe som Ian Schrager med vil «"evoke a sense of purity and pristineness"» (vekke en følelse av renhet og prestisje).

Denne fremtidige luksusblokken gir en god, hjemlig men enda en luksuriøs følelse. Vinduene gir fra seg en åpen følelse som sier «kom inn! Du er velkommen!». Og den hvite betongen som rammer den inn gir blokken følelsen av «de rikes hjem». Denne kontrasten mellom velkomst og luksus får en til å lure på hvor mye i måneden man trenger bare for at man kan ta seg en en-ukers ferie (bare meg kanskje?). Bare for å kunne få den luksuriøse velkomsten!

Nasjonalmuseet i Oslo skal kles i norsk skifer

SIGNALBYGG OG MATERIAL

I forrige uke, ble det kjent at det nye Nasjonalmuseet i Oslo, som blir Norges største og dyreste kulturbygg, skal kles i norsk skifer. Etter å ha brukt utenlandske materialer på mange norske signalbygg, mener Petter Bye som er leder i Oppdal Sten, at det er på høy tid med norsk stein på et signalbygg.

De siste årene, har Norge lagt ned sine siste teglsteinsfabrukker, og begynt å bruke teglstein fra andre land som for eksempel Danmark, Belgia og Italia. I følge Finn Hakonsen, professor i arkitektur ved NTNU, er dessverre transporten for norsk teglstein billig, og dermed blir det vanskelig for norske bedrifter å konkurrere med pris. Han mener at bruken av utenlandske materialer ikke bare fører til mindre arbeidsplasser i fabrikkene, men det fører også til at kunnskap går tapt.

Oppdalsskiferen er noe mørkere enn det som er vanlig

Kontrakten Statsbygg og Oppdal Sten har gjort er verdt 100 millioner. Det skal, i følge NRK, tas ut 12 000 tonn fra bruddet på Oppdal. Jeg syns det er viktig å vise frem ''det norske'' i norske signalbygg. Som Petter Bye, mener jeg at når et betydningsfull bygg skal bygges, og spesielt et nasjonalmuseum, er det ingenting som føles mer riktig enn å benytte lokale råstoff, nettopp for å vise hva landet har å by på.


Kilde: http://www.nrk.no/trondelag/_-ma-prioritere-norske-materialer-pa-signalbygg-1.12645789 

spikkestad kirke

Nå som de første spadene er satt i baken er det klart at spikkestad kirke er et faktum. det har vært mye fram og tilbake spesielt når man tenker på at helt fram til lokalvalget sa halvparten av partiene at de var imot kirke på spikkestad. det har vært mye kontroversielt om hvordan kirke skal se ut og hva man skal kunne ha av guds bilder når man ønsker å bruke bygge bode som alle kristene rettnigers kirke og som kulturhus så la oss ta en titt på hva de til sist kom opp med.



det ferdige bygge er tegnet av Einar Dahle Arkitekter og Hille Melbye arkitekter AS. det er i en veldig moderne stil fra utsiden og ligner lite på den nærmeste røyken kirken med som har stått i helle 700år nå. fasaden er en enkel mur vegg med små kors av mørkere murstein. øverst i venstre har vi et tynt kors og til høyere en kirke bjelle. dette er en slåene stort bygg og minner om funksjonalisk design. ferdig oppstilt vil kirken røde flere metter over husene rundt og stikke seg veldig ut. i begynnelsen vil den stikke seg ut som en sår tomme. men når flere bygg settes opp rund med slikk kommunen har planlagt vil den nok gli lettere inn i omgivelsen.
 
innsiden er luftig med godt plass til preken for alle. mest sannsynlig flere en de som er interessert i å gå i kirken vær søndag. det er tydelig både på fasaden og inside at kirken er bygd for fremtiden. dette er ikke en kirke som kommer til å se mye bruk i nå tiden men når spikkestad vokser vil også kirkens brukbarhet vokse.

selv om det er mye å ikke like ved dette bygge, spesielt i den uoriginale fasaden, er det tydelig at røyken ser framover og hoper å vokse ut spikkestad frem til by status.

NOREGS STØRSTE HOTELL PÅ VEI

Hotel Royal Christiania i dag

Hotel Royal Christiania om et par år

11. oktober, ble det kjent at Byrådet i Oslo er positive til at Hotel Royal Christiania får en ny fløy på 16 etasjer, som vil gi en ny konferansesal og 283 nye rom. Mannen bak prosjektet er hotellkongen og eier av Nordic Choice-kjeden, Petter Stordalen.

Ifølge osloby.no, sier Stordalen at deres ambisjon er å skape et førsteklasses internasjonalt konferansehotell midt i Oslo. Han mener at dette vil sette Oslo på kartet som konferanse- og kongressby, og at dette er byoppryding og byutvikling på en og samme tid.

Når utbygingen står ferdig, vil hotellet tilsammen få 815 rom, og bli Norges største hotell, før Plaza som i dag er Norges største, med 676 rom. På å oppgradere hotellet, skal Nordic Choice og DNB Liv, som eier eiendommen, bruke en milliard kroner.
Sammen med andre hoteller i området, vil Oslo kunne ha konferanser med opptil 4000-5000 deltagere. Petter Stordalen svarer med å si at det i hvert fall er en stor fordel at Norges største kollektivknutepunkt ligger rett utenfor døren, når han får spørsmål om det kan bli overkapasitet med 283 nye rom.

Kilder: http://www.osloby.no/Dette-kan-bli-Norges-storste-hotell-8197000.html

Når kjemper møtes - Edvard Munch og Gustav Vigeland

Den 3. Oktober åpnet utstillingen "Vigeland + Munch" på Munch-museet i Oslo. Skulptøren Gustav Vigeland og maleren Edvard Munch presenteres sammen for første gang i denne utstillingen, men det er ikke første gang deres verk møtes. På 1890-tallet var de i samme miljø i Berlin, og de jobbet og bodde vegg-i-vegg med hverandre i en periode.

Utstillingen stiller spørsmål til Vigelands og Munchs kunst; var de tidstypiske? Finnes det en felles rød tråd i deres utvikling? Det er også spekulasjoner rundt sammenhengen mellom Munchs maleri "Menneskeberget"(til venstre), og Vigelands skulptur "Monolitten"(til høyre).
    


Utstillingen er en del av Munchmuseets utstillingsserie "Munch + X", der han settes i relasjon med andre kunstnere. Tidligere er det Bjarne Melgaard og Vincent Van Gogh som har hengt sammen med Munch, og Vigeland er derfor den tredje av seks kunstnere. Dette er kanskje den mest interessante av de seks, grunnet deres historie sammen, og seperat. Utstillingen er åpen frem til 17. Januar.



Kilde: Kunst, nr 5 2015 (side 67 og 86-89)

Mitt møte med billedkunstneren Ragnar Sten.

Det var en regnfull søndags ettermiddag når jeg og Connie tok turen til tre kunstneres atelierer. Vi hadde gruet oss i flere dager i forveien, men det hadde vi ingen grunner til. Vi ble møtt med smil og åpne armer som tok oss godt imot med en gang vi satt foten innenfor døren. Dette gjaldt ikke bare en, men alle de tre kunstnerne vi var innom den dagen. Eli Skogsrud var den første vi møtte, og hun var en vever. Noe hverken Connie eller jeg visste stort om, men hun var hyggelig hele veien, og vi fikk også se hvordan hun gjorde det, noe som var spennende. Den tredje personen vi møtte var Ingvar Gundersen. Han brukte flere forskjellige teknikker, men noe som gikk mye igjen var store kontraster. Noe han også nevnte at han likte spesielt godt som et virkemiddel.

Ragnar m/kunst

Når vi kom inn til den andre kunstneren Ragnar Sten, var settingen det første jeg la merke til. Han satt i en stol midt i rommet omringet av flere lag av malerier. Det var en unik opplevelse å komme inn og se all den vakre kunsten som prydet veggene. Ragnar presenterte seg selv som en billedkunstner og sa at det var flere grunner til at han helst ville bli referert til som en billedkunstner. Ordet kunstner syntes han er misbrukt. At det å være kunstner skal være så veldig spesielt, og det er jo ikke så fryktelig spesielt annet enn at de velger den retningen selv, og det er noe han var veldig tydelig på. Det var ingenting spesielt som skjedde som gjorde at Ragnar ville bli kunstner. Han likte å tegne og å være kreativ som et lite barn, og interessen fortsatte jo eldre han ble. Det var ikke noe som nødvendigvis gjorde at han valgte det, men mer at noe valgte han.

Som liten hadde han en bestevenn hvis far samlet på malerier. Han hadde en privat bygning hvor flere hundre malerier var utstilt, og det hendte også at norske malere var enten utstilt eller på besøk. Og disse gjorde voldsomt inntrykk på Ragnar i en alder av 6-7 år. Han var veldig tidlig på dette med estetikk og kulturelle verdier. Spesielt estetikk er han er veldig interessert i. Noe som også har gjort at de fleste motivene hans er av forskjellige naturobjekter.

Noe som er veldig vanlig for folk som jobber innenfor billedkunst eller en annen uttrykksform innen kultur er at de har jobber ved siden av. Noe også Ragnar måtte, i begynnelsen. Han fikk nemlig noe som kalles «kunstnerlønn» i ti år. Og det er en garantiinntekt som gjorde at kunstnere ikke trengte å jobbe ved siden av, og heller fokusere 100 % på kunsten sin. Han sier selv at den var til stor støtte, og at den var høyst nødvendig for at han valgte å fortsette med kunsten. Noe han sier at hadde vært vanskelig hvis han måtte ha fortsatt å jobbe vedsiden av. Da hadde ikke tiden strekt seg helt til, og han hadde ikke kunnet fortsette med kunsten på nivået han gjorde.  Han nevnte også at økonomi er et vanskelig punkt når det kommer til billedkunstnere eller for folk innen kultur sektoren, og det er fordi det går veldig opp og ned. Om man får solgt noe eller ikke. Og i dagens samfunn er det dyrt å leve, og det er dyrt å bo. Og Ragnar sier at folk i hans yrke kan regnes som en del av fattig Norge. Det er noe som ikke er så vanlig å høre om, men det er sant i dagens marked.

En av veggene til Ragnar Sten

Ragnar er veldig opptatt av å formidle mye av den estetiske følelsen han har slitt med i alle år. (Følelser fra livet). Han sa «Jeg har vært mye i naturen, og jeg har gått mye ute i skog og mark og sett kanskje en del detaljer i ting som folk vanligvis løper forbi, og jeg kan stoppe og se, når det renner litt is, og det kommer former av det eller bark på et tre, som ja, bare noe å ta på ikke sant, teksturer, det er noe der, en indre følelse av hva øyet kan se og oppfatte.»

Han står ikke da ute og maler, men han drøvtygger på det han har sett, og mange uker senere kommer den en tanke eller et motlys, og da begynner han å male. Enten det er en liten del av for eksempel et tre, eller flere trær. Og dette er også grunnen til at han har brukt tittelen «Naturen i meg» på flere forskjellige bilder.

For min del kunne ikke dette besøket blitt noe bedre. Ikke bare syntes jeg kunsten var helt fantastisk, men jeg syntes også at det var hyggelig og kunne møte en som hadde litt innsikt på hvordan det er å være kunstner i Norge, og jeg lærte masse nyttig som jeg også kan ta med videre i livet. 

Flere bilder:

Ingvar gundersen M/verk

Eli Skogsrud m/verk

Ragnar verk

Ragnar verk

Ragnar verk

Ragnar verk

Ragnar oppsett

Ragnar verk

Christine S. Isaksen