Visuelt Blikk: Mitt møte med billedkunstneren Ragnar Sten.

Det var en regnfull søndags ettermiddag når jeg og Connie tok turen til tre kunstneres atelierer. Vi hadde gruet oss i flere dager i forveien, men det hadde vi ingen grunner til. Vi ble møtt med smil og åpne armer som tok oss godt imot med en gang vi satt foten innenfor døren. Dette gjaldt ikke bare en, men alle de tre kunstnerne vi var innom den dagen. Eli Skogsrud var den første vi møtte, og hun var en vever. Noe hverken Connie eller jeg visste stort om, men hun var hyggelig hele veien, og vi fikk også se hvordan hun gjorde det, noe som var spennende. Den tredje personen vi møtte var Ingvar Gundersen. Han brukte flere forskjellige teknikker, men noe som gikk mye igjen var store kontraster. Noe han også nevnte at han likte spesielt godt som et virkemiddel.

Ragnar m/kunst

Når vi kom inn til den andre kunstneren Ragnar Sten, var settingen det første jeg la merke til. Han satt i en stol midt i rommet omringet av flere lag av malerier. Det var en unik opplevelse å komme inn og se all den vakre kunsten som prydet veggene. Ragnar presenterte seg selv som en billedkunstner og sa at det var flere grunner til at han helst ville bli referert til som en billedkunstner. Ordet kunstner syntes han er misbrukt. At det å være kunstner skal være så veldig spesielt, og det er jo ikke så fryktelig spesielt annet enn at de velger den retningen selv, og det er noe han var veldig tydelig på. Det var ingenting spesielt som skjedde som gjorde at Ragnar ville bli kunstner. Han likte å tegne og å være kreativ som et lite barn, og interessen fortsatte jo eldre han ble. Det var ikke noe som nødvendigvis gjorde at han valgte det, men mer at noe valgte han.

Som liten hadde han en bestevenn hvis far samlet på malerier. Han hadde en privat bygning hvor flere hundre malerier var utstilt, og det hendte også at norske malere var enten utstilt eller på besøk. Og disse gjorde voldsomt inntrykk på Ragnar i en alder av 6-7 år. Han var veldig tidlig på dette med estetikk og kulturelle verdier. Spesielt estetikk er han er veldig interessert i. Noe som også har gjort at de fleste motivene hans er av forskjellige naturobjekter.

Noe som er veldig vanlig for folk som jobber innenfor billedkunst eller en annen uttrykksform innen kultur er at de har jobber ved siden av. Noe også Ragnar måtte, i begynnelsen. Han fikk nemlig noe som kalles «kunstnerlønn» i ti år. Og det er en garantiinntekt som gjorde at kunstnere ikke trengte å jobbe ved siden av, og heller fokusere 100 % på kunsten sin. Han sier selv at den var til stor støtte, og at den var høyst nødvendig for at han valgte å fortsette med kunsten. Noe han sier at hadde vært vanskelig hvis han måtte ha fortsatt å jobbe vedsiden av. Da hadde ikke tiden strekt seg helt til, og han hadde ikke kunnet fortsette med kunsten på nivået han gjorde. Han nevnte også at økonomi er et vanskelig punkt når det kommer til billedkunstnere eller for folk innen kultur sektoren, og det er fordi det går veldig opp og ned. Om man får solgt noe eller ikke. Og i dagens samfunn er det dyrt å leve, og det er dyrt å bo. Og Ragnar sier at folk i hans yrke kan regnes som en del av fattig Norge. Det er noe som ikke er så vanlig å høre om, men det er sant i dagens marked.

En av veggene til Ragnar Sten

Ragnar er veldig opptatt av å formidle mye av den estetiske følelsen han har slitt med i alle år. (Følelser fra livet). Han sa «Jeg har vært mye i naturen, og jeg har gått mye ute i skog og mark og sett kanskje en del detaljer i ting som folk vanligvis løper forbi, og jeg kan stoppe og se, når det renner litt is, og det kommer former av det eller bark på et tre, som ja, bare noe å ta på ikke sant, teksturer, det er noe der, en indre følelse av hva øyet kan se og oppfatte.»

Han står ikke da ute og maler, men han drøvtygger på det han har sett, og mange uker senere kommer den en tanke eller et motlys, og da begynner han å male. Enten det er en liten del av for eksempel et tre, eller flere trær. Og dette er også grunnen til at han har brukt tittelen «Naturen i meg» på flere forskjellige bilder.

For min del kunne ikke dette besøket blitt noe bedre. Ikke bare syntes jeg kunsten var helt fantastisk, men jeg syntes også at det var hyggelig og kunne møte en som hadde litt innsikt på hvordan det er å være kunstner i Norge, og jeg lærte masse nyttig som jeg også kan ta med videre i livet.

Flere bilder: