Norsk toalett til topps

Verdens beste offentlige toalett i Norge. Stegastein utsikt plass i Aurlands-fjellet fikk første plass blant 1000 andre offentlige toaletter. Konkurransen er av DesignCurial og kriteriene var innovasjon, design og byggingens plassering i omgivelsene. Det er arkitektene Todd Saunders og Tommie Willhelmsen. Stegastein står på UNESCOS verdensarvliste.

http://www.arkitektnytt.no/norsk-toalett-til-topps

Velkommen til luksus!

(Link til original artikkel og bilde:http://www.dezeen.com/2015/11/17/herzog-de-meuron-ian-schrager-160-leroy-curvaceous-sexy-apartments-new-york/)

Herzog & de Meuron har designet en kurvende leilighetsbolig av hvit betong for New Yorks vestlige landsby, i samarbeid med Ian Schrager. Dette bygget skal huse hele 49 luksusleiligheter som ser over Hudson elven. Bygget, er forklart med stikkordene «"curvaceous, sensual, free-flowing, seductive and sexy"» (Kurvende, sensuell, fritt flytende, forførende og sexy).

Dette vil bli det seneste i en serie med samarbeid mellom Ian Schrager og Swiss Architecture Firm.

Bygget er beskrevet som en samling med vinduer rammet inn i den hvite betongen. Noe som Ian Schrager med vil «"evoke a sense of purity and pristineness"» (vekke en følelse av renhet og prestisje).

Denne fremtidige luksusblokken gir en god, hjemlig men enda en luksuriøs følelse. Vinduene gir fra seg en åpen følelse som sier «kom inn! Du er velkommen!». Og den hvite betongen som rammer den inn gir blokken følelsen av «de rikes hjem». Denne kontrasten mellom velkomst og luksus får en til å lure på hvor mye i måneden man trenger bare for at man kan ta seg en en-ukers ferie (bare meg kanskje?). Bare for å kunne få den luksuriøse velkomsten!

Nasjonalmuseet i Oslo skal kles i norsk skifer

SIGNALBYGG OG MATERIAL

I forrige uke, ble det kjent at det nye Nasjonalmuseet i Oslo, som blir Norges største og dyreste kulturbygg, skal kles i norsk skifer. Etter å ha brukt utenlandske materialer på mange norske signalbygg, mener Petter Bye som er leder i Oppdal Sten, at det er på høy tid med norsk stein på et signalbygg.

De siste årene, har Norge lagt ned sine siste teglsteinsfabrukker, og begynt å bruke teglstein fra andre land som for eksempel Danmark, Belgia og Italia. I følge Finn Hakonsen, professor i arkitektur ved NTNU, er dessverre transporten for norsk teglstein billig, og dermed blir det vanskelig for norske bedrifter å konkurrere med pris. Han mener at bruken av utenlandske materialer ikke bare fører til mindre arbeidsplasser i fabrikkene, men det fører også til at kunnskap går tapt.

Oppdalsskiferen er noe mørkere enn det som er vanlig

Kontrakten Statsbygg og Oppdal Sten har gjort er verdt 100 millioner. Det skal, i følge NRK, tas ut 12 000 tonn fra bruddet på Oppdal. Jeg syns det er viktig å vise frem ''det norske'' i norske signalbygg. Som Petter Bye, mener jeg at når et betydningsfull bygg skal bygges, og spesielt et nasjonalmuseum, er det ingenting som føles mer riktig enn å benytte lokale råstoff, nettopp for å vise hva landet har å by på.


Kilde: http://www.nrk.no/trondelag/_-ma-prioritere-norske-materialer-pa-signalbygg-1.12645789 

spikkestad kirke

Nå som de første spadene er satt i baken er det klart at spikkestad kirke er et faktum. det har vært mye fram og tilbake spesielt når man tenker på at helt fram til lokalvalget sa halvparten av partiene at de var imot kirke på spikkestad. det har vært mye kontroversielt om hvordan kirke skal se ut og hva man skal kunne ha av guds bilder når man ønsker å bruke bygge bode som alle kristene rettnigers kirke og som kulturhus så la oss ta en titt på hva de til sist kom opp med.



det ferdige bygge er tegnet av Einar Dahle Arkitekter og Hille Melbye arkitekter AS. det er i en veldig moderne stil fra utsiden og ligner lite på den nærmeste røyken kirken med som har stått i helle 700år nå. fasaden er en enkel mur vegg med små kors av mørkere murstein. øverst i venstre har vi et tynt kors og til høyere en kirke bjelle. dette er en slåene stort bygg og minner om funksjonalisk design. ferdig oppstilt vil kirken røde flere metter over husene rundt og stikke seg veldig ut. i begynnelsen vil den stikke seg ut som en sår tomme. men når flere bygg settes opp rund med slikk kommunen har planlagt vil den nok gli lettere inn i omgivelsen.
 
innsiden er luftig med godt plass til preken for alle. mest sannsynlig flere en de som er interessert i å gå i kirken vær søndag. det er tydelig både på fasaden og inside at kirken er bygd for fremtiden. dette er ikke en kirke som kommer til å se mye bruk i nå tiden men når spikkestad vokser vil også kirkens brukbarhet vokse.

selv om det er mye å ikke like ved dette bygge, spesielt i den uoriginale fasaden, er det tydelig at røyken ser framover og hoper å vokse ut spikkestad frem til by status.

NOREGS STØRSTE HOTELL PÅ VEI

Hotel Royal Christiania i dag

Hotel Royal Christiania om et par år

11. oktober, ble det kjent at Byrådet i Oslo er positive til at Hotel Royal Christiania får en ny fløy på 16 etasjer, som vil gi en ny konferansesal og 283 nye rom. Mannen bak prosjektet er hotellkongen og eier av Nordic Choice-kjeden, Petter Stordalen.

Ifølge osloby.no, sier Stordalen at deres ambisjon er å skape et førsteklasses internasjonalt konferansehotell midt i Oslo. Han mener at dette vil sette Oslo på kartet som konferanse- og kongressby, og at dette er byoppryding og byutvikling på en og samme tid.

Når utbygingen står ferdig, vil hotellet tilsammen få 815 rom, og bli Norges største hotell, før Plaza som i dag er Norges største, med 676 rom. På å oppgradere hotellet, skal Nordic Choice og DNB Liv, som eier eiendommen, bruke en milliard kroner.
Sammen med andre hoteller i området, vil Oslo kunne ha konferanser med opptil 4000-5000 deltagere. Petter Stordalen svarer med å si at det i hvert fall er en stor fordel at Norges største kollektivknutepunkt ligger rett utenfor døren, når han får spørsmål om det kan bli overkapasitet med 283 nye rom.

Kilder: http://www.osloby.no/Dette-kan-bli-Norges-storste-hotell-8197000.html

Når kjemper møtes - Edvard Munch og Gustav Vigeland

Den 3. Oktober åpnet utstillingen "Vigeland + Munch" på Munch-museet i Oslo. Skulptøren Gustav Vigeland og maleren Edvard Munch presenteres sammen for første gang i denne utstillingen, men det er ikke første gang deres verk møtes. På 1890-tallet var de i samme miljø i Berlin, og de jobbet og bodde vegg-i-vegg med hverandre i en periode.

Utstillingen stiller spørsmål til Vigelands og Munchs kunst; var de tidstypiske? Finnes det en felles rød tråd i deres utvikling? Det er også spekulasjoner rundt sammenhengen mellom Munchs maleri "Menneskeberget"(til venstre), og Vigelands skulptur "Monolitten"(til høyre).
    


Utstillingen er en del av Munchmuseets utstillingsserie "Munch + X", der han settes i relasjon med andre kunstnere. Tidligere er det Bjarne Melgaard og Vincent Van Gogh som har hengt sammen med Munch, og Vigeland er derfor den tredje av seks kunstnere. Dette er kanskje den mest interessante av de seks, grunnet deres historie sammen, og seperat. Utstillingen er åpen frem til 17. Januar.



Kilde: Kunst, nr 5 2015 (side 67 og 86-89)

Mitt møte med billedkunstneren Ragnar Sten.

Det var en regnfull søndags ettermiddag når jeg og Connie tok turen til tre kunstneres atelierer. Vi hadde gruet oss i flere dager i forveien, men det hadde vi ingen grunner til. Vi ble møtt med smil og åpne armer som tok oss godt imot med en gang vi satt foten innenfor døren. Dette gjaldt ikke bare en, men alle de tre kunstnerne vi var innom den dagen. Eli Skogsrud var den første vi møtte, og hun var en vever. Noe hverken Connie eller jeg visste stort om, men hun var hyggelig hele veien, og vi fikk også se hvordan hun gjorde det, noe som var spennende. Den tredje personen vi møtte var Ingvar Gundersen. Han brukte flere forskjellige teknikker, men noe som gikk mye igjen var store kontraster. Noe han også nevnte at han likte spesielt godt som et virkemiddel.

Ragnar m/kunst

Når vi kom inn til den andre kunstneren Ragnar Sten, var settingen det første jeg la merke til. Han satt i en stol midt i rommet omringet av flere lag av malerier. Det var en unik opplevelse å komme inn og se all den vakre kunsten som prydet veggene. Ragnar presenterte seg selv som en billedkunstner og sa at det var flere grunner til at han helst ville bli referert til som en billedkunstner. Ordet kunstner syntes han er misbrukt. At det å være kunstner skal være så veldig spesielt, og det er jo ikke så fryktelig spesielt annet enn at de velger den retningen selv, og det er noe han var veldig tydelig på. Det var ingenting spesielt som skjedde som gjorde at Ragnar ville bli kunstner. Han likte å tegne og å være kreativ som et lite barn, og interessen fortsatte jo eldre han ble. Det var ikke noe som nødvendigvis gjorde at han valgte det, men mer at noe valgte han.

Som liten hadde han en bestevenn hvis far samlet på malerier. Han hadde en privat bygning hvor flere hundre malerier var utstilt, og det hendte også at norske malere var enten utstilt eller på besøk. Og disse gjorde voldsomt inntrykk på Ragnar i en alder av 6-7 år. Han var veldig tidlig på dette med estetikk og kulturelle verdier. Spesielt estetikk er han er veldig interessert i. Noe som også har gjort at de fleste motivene hans er av forskjellige naturobjekter.

Noe som er veldig vanlig for folk som jobber innenfor billedkunst eller en annen uttrykksform innen kultur er at de har jobber ved siden av. Noe også Ragnar måtte, i begynnelsen. Han fikk nemlig noe som kalles «kunstnerlønn» i ti år. Og det er en garantiinntekt som gjorde at kunstnere ikke trengte å jobbe ved siden av, og heller fokusere 100 % på kunsten sin. Han sier selv at den var til stor støtte, og at den var høyst nødvendig for at han valgte å fortsette med kunsten. Noe han sier at hadde vært vanskelig hvis han måtte ha fortsatt å jobbe vedsiden av. Da hadde ikke tiden strekt seg helt til, og han hadde ikke kunnet fortsette med kunsten på nivået han gjorde.  Han nevnte også at økonomi er et vanskelig punkt når det kommer til billedkunstnere eller for folk innen kultur sektoren, og det er fordi det går veldig opp og ned. Om man får solgt noe eller ikke. Og i dagens samfunn er det dyrt å leve, og det er dyrt å bo. Og Ragnar sier at folk i hans yrke kan regnes som en del av fattig Norge. Det er noe som ikke er så vanlig å høre om, men det er sant i dagens marked.

En av veggene til Ragnar Sten

Ragnar er veldig opptatt av å formidle mye av den estetiske følelsen han har slitt med i alle år. (Følelser fra livet). Han sa «Jeg har vært mye i naturen, og jeg har gått mye ute i skog og mark og sett kanskje en del detaljer i ting som folk vanligvis løper forbi, og jeg kan stoppe og se, når det renner litt is, og det kommer former av det eller bark på et tre, som ja, bare noe å ta på ikke sant, teksturer, det er noe der, en indre følelse av hva øyet kan se og oppfatte.»

Han står ikke da ute og maler, men han drøvtygger på det han har sett, og mange uker senere kommer den en tanke eller et motlys, og da begynner han å male. Enten det er en liten del av for eksempel et tre, eller flere trær. Og dette er også grunnen til at han har brukt tittelen «Naturen i meg» på flere forskjellige bilder.

For min del kunne ikke dette besøket blitt noe bedre. Ikke bare syntes jeg kunsten var helt fantastisk, men jeg syntes også at det var hyggelig og kunne møte en som hadde litt innsikt på hvordan det er å være kunstner i Norge, og jeg lærte masse nyttig som jeg også kan ta med videre i livet. 

Flere bilder:

Ingvar gundersen M/verk

Eli Skogsrud m/verk

Ragnar verk

Ragnar verk

Ragnar verk

Ragnar verk

Ragnar oppsett

Ragnar verk

Christine S. Isaksen

Det var en rolig søndagsmorgen da jeg og min gode venn Håkon begynte å kjøre fra Jakslandveien til Hurumveien 5A. Klokken hadde akkurat blitt 12:00 og dørene akkurat åpnet, da vi kom fram til verkstedet. Vi hilste på samboerparet Merethe Duvholt og Diego Petrillo. De virket begge veldig glade for at vi kom på besøk. Vi presenterte oss, og fortalte dem vår hensikt med besøket. Deretter ble vi enige om at jeg skulle intervjue og dokumentere arbeidet til Merethe, og Håkon til Diego.

Maler på treplate, med bruk av hjelpelinjer.

Så lenge hun kan huske, har Merethe alltid likt å tegne og male. Hun skjønte fra en ung alder at hun ville bli kunstner når hun ble stor. Men den ordentlige kunstutdannelsen begynte i 1999, på Asker Kunstfagskole. Hun gikk så videre til malestudier ved Statens kunstakademi i Napoli i Italia, hvor hun fikk sin bachelorgrad, og senere mastergrad i grafikk. Mens Merethe studerte, deltok hun på flere kunst kollektiver. Det har vært en stor inspirasjon for henne å studere og reise rundt i Italias kunstneriske byer.

Som mange andre kunstnere, jobber Merethe også med andre ting ved siden av kunstnerisk virksomhet. Hun har blant annet jobbet som vikarlærer ved Røyken vgs., og har nå deltidsjobb på Spikkestad ungdomsskole. I tillegg, er kunstneren med i Stavern Kunstgalleri og har sin egen bedrift som billedkunstner. Hun er medlem av Buskerud bildende kunstnere og Norske billedkunstnere, noe som stempler henne som profesjonell. Kunstneren lever greit av det hun gjør, og er i en ‘’stigende kurve’’, som hun selv beskriver.

Menneskekropp i store formater.

Det Merethe ønsker å formidle med kunsten sin er å sette fokus i mennesket. Hun forteller at det er viktig å ikke glemme den menneskelige verdien, noe kapitalistene vil at vi skal gjøre. Kunstneren mener det er feil at penger ble viktigere og forskjellen mellom menneskene ble større. Hun er derfor opptatt av å gjøre det hun kan gjennom kunsten, for at vi som mennesker ikke skal glemme vår verdi. Når det gjelder det individuelle aspektet, forteller kunstneren at det alltid er spennende å få nye ideer, og syns det er gøy å ha litt utfordringer.

Teknikk og materialer betyr mye for Merethe. Hun er opptatt av gammel stil, og kjøper derfor ikke lerreter rett fra butikken. Kunstneren kjøper heller lin lerret, som gjerne er litt rough og har mye kvalitet. Hun lager da sine egne rammer, i små og store formater. Oljemaling er det hun hovedsakelig bruker på bildene sine. Hun arbeider mye med lys og skygge for å fremheve den tredimensjonale formen på en todimensjonale flate. I tillegg til å male, driver også Merethe en god del med tegning (frihåndstegning).

Lys og skygge fremhever
tredimensjonal form

Jeg syns det var veldig morsomt å være hos profesjonelle kunstnere. Før kunst rett vest, hadde vi bare hørt om kunstnere i læreboken, og ikke sett hvordan de egentlige arbeider. Samtidig, må jeg også innrømme at jeg var litt nervøs før intervjuet, men etter å ha hilst på Merethe og Diego, syns jeg det var fantastisk å være hos dem, fordi de var veldig hyggelig og tok imot oss med åpne armer. Det jeg likte best ved kunsten til Merethe var hennes nye ide, der hun forstiller Eva (Eva og Adam) som plukker penger fra et tre, fordi det passer veldig godt med hennes formidling av kunst.

Flere bilder:

Merethe klargjør lin lerret

Oljemaling

Frihåndstegning av en gate i
Slemmestad

Diego Petrillo italiensk statuist 

Rett vest har kommet og gått, og jeg og min kompanjong Klo tok turen til hurumveien 5a for å ha en samtale med et par kunstnere. i det vi kommer inn i oppkjørsel møter vi Merethe Duvvolt og Diego Petrillo. Klo tar hånd om Merethe mens jeg følger Diego inn i det aller helligste, arbeids rommet steder er fylt med hyller med statuer i alt fra leire til gips til betong. «Hvorfor bestemte du deg for å drive med stater?» spør jeg.  «Min mor var kunst og håndverk lærer hjemme i Italia hun dyttet meg nok mye inn i faget. I tillegg samlet min far og beste far på statuer i hagen, når jeg var liten tok pappa et bilde av meg som skysset en statue, så jeg har nok drevet med det lenge.» ler han.

Han visser meg rundt i verkstedet og visser hvordan man ved hjelp av en tang kan skalere opp og ned forskjellige størrelser med letthet. «Jeg lagger først figurer i plastelina, deretter lagger jeg en silikon form av figuren og støper den i gips. Bare vis neon vil kjøpe staten lagger jeg den i full størrelse, plastelina er Veldig dyrt her i Norge, så jeg lagger da deler av figuren som en arm eller hode og deretter setter jeg sammen alt til en stor figur.»

«Hva slags utdannelse har du for å jobbe med dette?» spør jeg. «Jeg gikk på Art gymnasium i Benevento i Italia. Etter det gikk jeg inn på Og studerte kunst akademi I Napoli, jeg ville helst jobbe med gamle stiller men mens jeg gikk der ble de modernisert og jobber nå mest med teknologisk kunst. «jeg og en venn drev med dette en  stund han drev med lyd installasjoner og vi samarbeidet på en del utstillinger. En gang plasserte vi en blow up doll i en Barbie eske med en stemme som kommer ut som sier at hun er sliten og har vont i hode.» men etter å ha vært i London i seks måneder og sett mase moderne kunst kom jeg tilbake til Italia og gikk på kunst muset her, der så jeg en gigantisk statue av Ercole, Herkules fra Antonio Canova. Det var da jeg bestemte meg for fult for å drive med statue arbeid.

Han visser med et bilde dette er per ung, jeg møte han for noen år sidden og snakket lenge med han, innenfor statue arbeid er det vanlig å gi litt av leiren sinn til andre kunstnere som et lykke til. Jeg fikk litt av hans leire da jeg var der, og han hadde fått leire fra Vigeland igjen.» «Så det er mulig at du har noen leire fra Vigeland? Spør jeg overasket. «Haha! nei tror det skal litt mye til for det!» smiler han. Med det takker jeg og klo for oss og forlater paret.

Av Håkon Kjos

Det media ønsker.

I denne artikkelen av Lars Elton (http://www.dagsavisen.no/kultur/kjendiseriet-i-kulturlivet-1.392349) snakker Lars om spørsmålet: Hvorfor er så mange kunstnere ukjente?

Dette, som Lars nevner, har med medias kjendisdyrkning å gjøre. Den tradisjonelle media, som aviser og TV ønsker å fremme de kjente og populære over de nyskapende og mindre kjente.

Pushwagner var i sin tid nyskapende, men nå er han kjent for hans da nyskapende kunst. Han er nå populær. Det vil media ha.
Så er det dronning Sonja. En kunstner med dronningtittel er det media vil ha.

Media ønsker å dekke personer av interesse. Pushwagner var ikke like interessant som han er nå før kunsten hans fikk et gjennombrudd. Dronning Sonja ville ikke være like interessant om hun ikke var dronning.

Media ønsker interesse. Derfor har vi kunstnere, og kjendiskunstnere.

Årets Kunst rett vest pris 2015

Dette er en pris som blir gitt til en av kunstnerne som deltok på rett vest utstillingen. Det blir fastslått hvem vinneren er av en enstemmig fagjury.

Kunstneren som vant prisen i år er blant de yngre deltagerne, han har hatt flere separat – og gruppeutstillinger i inn og utland. Han heter Lars – Andreas Tovey Kristiansen. Han er interessert i menneskets ambisjoner, fremtidsvisjoner og streben etter fremgang og hvordan dette manifesteres gjennom arkitektur. Kristiansen er bosatt i Drammen, men har sitt atelier på Vestfossen i Øvre Eiker. Kunstneren har to verk på rett vest utstillingen. Det ene er en film som heter «The Radiant City» det andre er en installasjon som heter «You dont need a weatherman to know which way the wind blows.»

Horten i nød for mer kunst og kultur.(http://www.nrk.no/vestfold/mer-kunst-og-kultur-i-horten-1.12319682)

Silje Vaadal, vår person i fokus,  trekker frem fem punkter som Vaalad mener er viktige å tenke på når Horten skal få mer kunst og kultur:

  Ø  Barn og unge

  Ø  Kulturenhetene som møteplasser

  Ø  Samhandling med eksterne

  Ø  Kunst og kultur i det offentlige rom

  Ø  Reiseliv og kultur

Hun viser også til at planen inneholder flere tiltak og aktiviteter som kommunen ønsker å få tilbakemelding på fra innbyggerne.

Vaadal fortsetter med å snakke om at Horten er en kommune bygd på innbyggerkultur, engasjement og dugnadskultur. Noe hun mener er derfor det er viktig at Horten har en større jobb å gjøre på kulturfronten.

Nå ønsker hun at alle som vil går inn på kommunens nettside, og leser planen deres og kommer med innspill.

 Pushwagner utstilinger 



Fra 6-20 september har pushwagner stor utstiling i den lille byen flø i sunnmøre. på oppnig dagen var det helle 3000 gjeser som kjøpte for helle 3millioner kroner, og det var bare på oppnings dagen!

Puswager har faktisk to utstilinger samtidig, samt flere som kommer opp i år, alt dette er for å feire han 75års dag og allt fra studenter til det yperste i kunst forhandlere dukke opp for å see og prute over disse verdens kjente bildene.

-håkon kjos

kilder:

https://www.facebook.com/GalleriPushwagner
http://www.pushwagner.no/
http://www.varden.no/kultur/3-000-motte-opp-til-pushwagner-1.1447546

Million-skulptur har trøbbel med snoppen

Skulpturen med navn "pan" som står i Lallaparken har blitt vandalisert mest sannsynlig i løpet av natten til lørdag eller søndagskveld. Noen har kappet av kjønnslegeme til "Pan" Politiet mistenker at det muligens er snakk om fler enn en gjerningsmann. Verktøyet de sannsynligvis har brukt til denne grusomme ugjerningen er en vinkelsliper. Kunstneren bak skulpturen "pan" er Per Ung, den er verdsatt på rundt 1 000 000 NOK. Politiet har foreløpig ikke noen mistenkte. 

etter hærverket.

før herverket.

KILDER: 

http://www.svelviksposten.no/nyheter/kultur/harverk-pa-pan/s/5-74-11245

https://www.svelvik.kommune.no/Global/Virksomhetene,sesong%20mm/Kultur%20og%20Publikumsservice/Allmenn%20kultur/pan_300.jpg

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/million-skulptur-har-faatt-kuttet-av-penisen/a/23520084/

"Oslo"

Erlend Mikaelsen Sæverud - Oslo l

(Fineart Collection, 01/2015. s. 12)

Det var kontrastene som fanget interessen min da jeg først så bildet. 

Jeg fant frem til det ved å bla kjapt gjennom en tidsskrift, og valgte ut dette av de bildene som fanget oppmerksomheten min.

Steinhuggeren og visjonæren Nico Widerberg.

Det som fanget min interesse var størrelsen på skulpturen. Grunnen til dette er fordi jeg vanligvis ser små malerier og små skulpturer, og derfor var det annerledes å se en så stor skulptur at den trengte en kran for og settes sammen

Bilde lånt fra: http://www.fineart.no/doc/nico_losby Foto tatt av Marte Gjærde,

Jeg fant bildet i blandet i det fjerde nummeret av "KUNST" 2014, i årgang 61.

Christine S. Isaksen 

Louis vuitton foundation museum

Louis vuitton foundation museum åpnet oktober 2014 designet av Frank Gehrys.

Det som fanget min interesse var hvordan han har klart å kledd bygningen med 3600 unike glasspaneler, bøyd på ulike måter. 

Jeg fant dette bilde i Aftenposten Kulturmagasin utgitt i mai 2015 på side 23.

Set filmen ex machina?

Set filmen  ex machina ende?

Vis du har la du garantert merke til det vakre huset til milliardæren Nathan. Vel nå kan du få laget din egen hytte i samme oppende stil som dette, men direkte utsikt til naturen. Firmaet Vipp som begynte som søppelbøte produsenter, bygger nå de første hytter man kan kjøpe i denne vakre trolske stilen. Drøm deg bort i denne blandingen av det yters moderne og det klassiske huset. Ta en titt på: http://www.vipp.com/en/shelter/the-vipp-shelter/

Eller i Aftenposten Kulturmagasinet Juni 2015

 

NY VERDEN

Det som fanger interesse her er himmelen, utsikten og været. Man ser en fin og klar himmel, og man ser at det akkurat har vært vinter og sola skinner. Jeg fant dette bilde i tidsskriftet Fotografi 2015, side 78. Bildet er tatt av Signe Fuglesteg Luksengard.

De Hemmelige Strender

De Hemmelige Strender

                                             Graham Miller/Le Monde

Den Oscar vinnene filmen Piano spilte inn på strendene, karekare og Piha. Disse strendene er sommer destinasjoner for Aucklands beboer og det er ingen turister der fordi veiene er vanskelige å finne trange å følge og strendene er jo "hemmelige"

Det som fanget interessen min var dette landskapet hvor denne stranden bare ligger her så uberørt av mennesker, med en enslig liten klippe igjen av tidens fortæring på verdenen. Bølgene skylder inn på denne lange flaten av sand og med en horisont inn i evigheten. Dette fanget mine øyne og pust. 

Bildet ble funnet på aftenposten sin K på nettet. 

Link: http://www.aftenposten.no/kultur/k-magasinet/Naturen-i-hovedrollen-7778620.html

Funnet 31.082015 11:17

Den nye collagen Med saks, lim, nål og tråd

I magasinet KUNST, nummer 4 fant jeg et bilde på side 69 hvor kunstneren brukte et bilde og sydde tråer som følger konturen i bildet, men samtidig bryter opp konturene. Det som fanget oppmerksomheten min til dette bildet var at bildet er i svart-hvitt med rosa tråer over ansiktet på damen i bildet.

ART!!!