Diego Petrillo italiensk statuist 

Rett vest har kommet og gått, og jeg og min kompanjong Klo tok turen til hurumveien 5a for å ha en samtale med et par kunstnere. i det vi kommer inn i oppkjørsel møter vi Merethe Duvvolt og Diego Petrillo. Klo tar hånd om Merethe mens jeg følger Diego inn i det aller helligste, arbeids rommet steder er fylt med hyller med statuer i alt fra leire til gips til betong. «Hvorfor bestemte du deg for å drive med stater?» spør jeg.  «Min mor var kunst og håndverk lærer hjemme i Italia hun dyttet meg nok mye inn i faget. I tillegg samlet min far og beste far på statuer i hagen, når jeg var liten tok pappa et bilde av meg som skysset en statue, så jeg har nok drevet med det lenge.» ler han.

Han visser meg rundt i verkstedet og visser hvordan man ved hjelp av en tang kan skalere opp og ned forskjellige størrelser med letthet. «Jeg lagger først figurer i plastelina, deretter lagger jeg en silikon form av figuren og støper den i gips. Bare vis neon vil kjøpe staten lagger jeg den i full størrelse, plastelina er Veldig dyrt her i Norge, så jeg lagger da deler av figuren som en arm eller hode og deretter setter jeg sammen alt til en stor figur.»

«Hva slags utdannelse har du for å jobbe med dette?» spør jeg. «Jeg gikk på Art gymnasium i Benevento i Italia. Etter det gikk jeg inn på Og studerte kunst akademi I Napoli, jeg ville helst jobbe med gamle stiller men mens jeg gikk der ble de modernisert og jobber nå mest med teknologisk kunst. «jeg og en venn drev med dette en  stund han drev med lyd installasjoner og vi samarbeidet på en del utstillinger. En gang plasserte vi en blow up doll i en Barbie eske med en stemme som kommer ut som sier at hun er sliten og har vont i hode.» men etter å ha vært i London i seks måneder og sett mase moderne kunst kom jeg tilbake til Italia og gikk på kunst muset her, der så jeg en gigantisk statue av Ercole, Herkules fra Antonio Canova. Det var da jeg bestemte meg for fult for å drive med statue arbeid.

Han visser med et bilde dette er per ung, jeg møte han for noen år sidden og snakket lenge med han, innenfor statue arbeid er det vanlig å gi litt av leiren sinn til andre kunstnere som et lykke til. Jeg fikk litt av hans leire da jeg var der, og han hadde fått leire fra Vigeland igjen.» «Så det er mulig at du har noen leire fra Vigeland? Spør jeg overasket. «Haha! nei tror det skal litt mye til for det!» smiler han. Med det takker jeg og klo for oss og forlater paret.

Av Håkon Kjos